HVIS

Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn – med sannhet som ditt svar
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke – uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og rygg av stål,

Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
– et enkelt kast på livets spillebord –
tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,

Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp».

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,

Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn.

Rudyard Kipling

MORGEN OVER FINNMARKSVIDDA

Ved gry, da vi kom på Bæskades,
Røk der et uvær opp.
Et piskende, vannrett snekov
Hvinte over fjellets topp.
Tungt støttet vi oss til stormen,
Tvungne å ta en hvil.
Renene våre var trette
Etter de dryge mil.
Og landet stirret imot meg;
Det gråner av stein og sjø -
I havkok gynger et drivgarn.
Blant svaberg glimter en bø.
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nevn, i storm på Bæskades,
Det du har bragt som ditt!

Nordahl Grieg